MAKING SENSE

PERFORMING AND REFLECTIONS

I dette prosjektet har jeg fremført samtidsmusikk og reflektert over min artistiske praksis for å gjøre prosessene tilgjengelig for et større publikum. Et viktig fokus i prosjektet har vært utøverens indre arbeid og hvordan skape tilstedeværelse i det utøvende øyeblikket. Tilstedeværelse kan defineres på mange måter. Et enkelt googlesøk på «stage presence» gir 16 600 000 treff. Jeg deler tilstedeværelse I to forskjellige intensiteter på scenen: det å være fysisk tilstede på scenen, og den andre typen som en indre konsentrasjon som skaper en atmosfære rundt utøveren og skaper en slags karisma/ intensitet som drar lytterens oppmerksomhet til seg.  Denne siste kommer fra utøverens kroppsliggjøring av tilstedeværelsen. Begge typene tilstedeværelse er viktig for publikums opplevelse, men jeg mener at denne indre energien kan skape opplevelsen av magiske øyeblikk som skjer i utøvelsen, og gi følelsen av «flyt» både til utøver og publikum.

Denne kroppslige konsentrasjonen som skaper tilstedeværelse i utøvelsen, ser jeg som en spesiell kvalitet. En fremførelse er alltid bygd opp av mange aspekter, men denne intensiteten i tilstedeværelsen ser jeg som en forutsetning for en god fremføring og kan være det som er vanskeligst å oppnå.  Kroppsliggjøringen av intensiteten skaper tilstedeværelse, og ideen om musikk som språk er en interpretasjonsmetode og en måte å kommunisere musikken når man er i denne «flyt»sonen. Når man jobber med interpretasjon og fremføring er det fort gjort å henge seg opp I ett eller flere aspekter av fremføringen, som for eksempel hvordan er det “riktig” å spille denne typen punkteringer I forhold til tidsepoke og komponistens ønsker. Det kan også være viktige aspekter og vi må ta vare på alt fra fysisk kroppsbruk, interpretasjonsdetaljer og regler til intensiteten og konsentrasjonen i utøvingen.  Jeg er interessert I den kroppsliggjorte kvaliteten av tilstedeværelse. Det skaper en type fremførelse som engasjerer gjennom affekt med det musikalske materialet og igjen med publikum. Gilles Deleuze sier at du kan skape en kroppslig følelse av mening, uten en bokstavelig mening, gjennom kunst og musikk. Jeg har som målsetning å utvikle en mere indre kontrollert form for utøving, en kroppsliggjort følelse av tilstedeværelse og et ståsted hvor jeg kan bruke affekter som en slags artistisk «råmateriale» for å skape det musikalske uttrykket. 

Jeg har brukt innøving og fremføring av blant annet tre solokonserter av Nils Henrik Asheim, Lene Granager and Jon Øivind Ness for å gi eksempler på hvordan jeg tenker, og metoder for å utvikle dette, men det er selvfølgelig kombinasjonen av både interpretasjon og utøvende kroppsliggjøring som er nøkkelen til en interessant og bevegende fremføring. Tilstedeværelse er ikke nok hvis ikke du fyller interpretasjonen med din forståelse og mening.  Jeg har stilt spørsmål ved aspekter av interpretasjon og gir mitt ståsted i den pågående internasjonale debatten om interpretasjon og werktreue i forhold til samtidsmusikk. Mine forskningsmål har vært: